Satire: Versjèl tösje versies

Van Wikipedia
Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Mergelsberg (Euverlèk | biedrages)
nog get
Mergelsberg (Euverlèk | biedrages)
dialek d'r bie
Tekslien 1: Tekslien 1:
[[Image:Satyr maenad Louvre G34.jpg|thumb|right|Satyr en maenade, 'n tondo op 'n roeëjfigurige [[Aajdgrieks|Attische]] tas 510-500 v. chr.]]D'r term '''satire''' is aafgeleid van ''Satyr'', 'n figuur oet de [[Griekse mythologie]]. 't Is 'n vrolijk mae oondäögend bùsj-waeze dat tut 't gevolg va ''Dionysos'' behuurd. Dis twieë kaante van dit waeze kaome och good tut z'n rech in 't personage ''Puck'' in d'r Midzaomersnachdreum va [[Shakespeare]].
{{dialek|Norbiks}}[[Image:Satyr maenad Louvre G34.jpg|thumb|right|Satyr en maenade, 'n tondo op 'n roeëjfigurige [[Aajdgrieks|Attische]] tas 510-500 v. chr.]]D'r term '''satire''' is aafgeleid van ''Satyr'', 'n figuur oet de [[Griekse mythologie]]. 't Is 'n vrolijk mae oondäögend bùsj-waeze dat tut 't gevolg va ''Dionysos'' behuurd. Dis twieë kaante van dit waeze kaome och good tut z'n rech in 't personage ''Puck'' in d'r Midzaomersnachdreum va [[Shakespeare]].


D'r ursjte dae de satire gebruukde waor [[Menippos]] dae roond 300 v. chr. laefde. De gesjrifte va Menippos zeunt noe verlaore, mae [[Lucianus]] haat zich waal daodör laote inspirere bie 't sjrieve van de 30 [[doeëje-dialoog|doeëje-dialoge]] die-e sjreef. In twieë dialoge is Menippos 'n personage.
D'r ursjte dae de satire gebruukde waor [[Menippos]] dae roond 300 v. chr. laefde. De gesjrifte va Menippos zeunt noe verlaore, mae [[Lucianus]] haat zich waal daodör laote inspirere bie 't sjrieve van de 30 [[doeëje-dialoog|doeëje-dialoge]] die-e sjreef. In twieë dialoge is Menippos 'n personage.

Versie op 21 mei 2007 15:53

Dit artikel is gesjreve (of begós) in 't Norbiks. Laes hie wie v'r mit de versjillende saorte Limburgs ómgaon.


Satyr en maenade, 'n tondo op 'n roeëjfigurige Attische tas 510-500 v. chr.

D'r term satire is aafgeleid van Satyr, 'n figuur oet de Griekse mythologie. 't Is 'n vrolijk mae oondäögend bùsj-waeze dat tut 't gevolg va Dionysos behuurd. Dis twieë kaante van dit waeze kaome och good tut z'n rech in 't personage Puck in d'r Midzaomersnachdreum va Shakespeare.

D'r ursjte dae de satire gebruukde waor Menippos dae roond 300 v. chr. laefde. De gesjrifte va Menippos zeunt noe verlaore, mae Lucianus haat zich waal daodör laote inspirere bie 't sjrieve van de 30 doeëje-dialoge die-e sjreef. In twieë dialoge is Menippos 'n personage.

Menippos waor d'r ursjte dae zich in z'n gesjrifte 'n formeel vriehèèd permiteerde en de versvorm aafwisselde mit prozagedichte. Daobie vermengde-e d'r ernst mit d'r humor en gebruukde-e grappe en sjpot es sjtijlmiddele. De Menippische satire waor de ursjte vurm va populair gesjrifte die zich op d'r oongesjoeëlde leek richde èn 'n èège literair vurm how.

In de Renaissance waoërt de satire, dör de feiteleke herontdekking van de Griekse klassieke, wer enorm populair. Lof der Zotheid van Erasmus is dao 'n good väörbeeld van. Saer doe waoërte och doeëje-dialoge tussje doej en laevende luuj gesjraeve. Ooch de Percessie vaan Sjerpenheuvel va Théodore Weustenraad is 'n satirisch gedich.

Aafkomstig van Wikipedia, de Vriej Encyclopedie. "https://li.wikipedia.org/w/index.php?title=Satire&oldid=66072"