Wikipedia:Opsjlaag/Ètsberger: Versjèl tösje versies
Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Geen bewerkingssamenvatting |
Geen bewerkingssamenvatting |
||
Tekslien 1: | Tekslien 1: | ||
{{wio}} |
{{wio}} |
||
{{dialek|Mofers|Ètsberger}} |
{{dialek|Mofers|Ètsberger}} |
||
't '''Ètsberger''' of '''Ètsbergsj''' is e plat gekaldj in en róndj de [[Ètsberg]]. 't Plat wiek flink aaf van 't [[Vlórps]] en deiltj väöl kinmerker mit 't [[Pötbrooks]], meh d'r zeen get speciaal dinger, zoeawie de /ʌ/ (gesjreven es à). Ouch veltj in 't plat mieër invlood van 't Pruus te zeen en is 't get behajendjer. |
't '''Ètsberger''' of '''Ètsbergsj''' is e plat gekaldj in en róndj de [[Ètsberg]]. 't Plat wiek flink aaf van 't [[Vlórps]] en deiltj väöl kinmerker mit 't [[Pötbrooks]], meh d'r zeen get speciaal dinger, zoeawie de /ʌ/ (gesjreven es à). Ouch veltj in 't plat mieër invlood van 't Pruus te zeen en is 't get behajendjer. 't Ètsberger verluus de lèste jaore veural terrein óp 't Vlórps en 't Nederlandjs. |
||
==Klankinventair== |
==Klankinventair== |
Versie op 29 mrt 2009 12:08
Tot daen tied kan d'n inhaud van 't artikel veurnaam informatie misse of nog neet good in zie verbandj ligke. |
Dit artikel is gesjreve (of begós) in 't Mofers. Laes hie wie v'r mit de versjillende saorte Limburgs ómgaon.
't Ètsberger of Ètsbergsj is e plat gekaldj in en róndj de Ètsberg. 't Plat wiek flink aaf van 't Vlórps en deiltj väöl kinmerker mit 't Pötbrooks, meh d'r zeen get speciaal dinger, zoeawie de /ʌ/ (gesjreven es à). Ouch veltj in 't plat mieër invlood van 't Pruus te zeen en is 't get behajendjer. 't Ètsberger verluus de lèste jaore veural terrein óp 't Vlórps en 't Nederlandjs.
Klankinventair
't Ètsberger is de vólgendje meideklinkers riek:
Bilabiaal | Labiodentaal | Alveolaar | Postalveolaar | Palataal | Velaar | Glottaal | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Nasaal | /m/ (m) | /n/ (n) | /ɲ/ (nj) | /ŋ/ (ng) | |||
Plosief | /p/ (p) /b/ (b) |
/t/ (t) /d/ (d) |
/c/ (tj) /ɟ/ (dj) |
/k/ (k) /g/ (gk) |
/ʔ/ (*) | ||
Fricatief | /f/ (f) /v/ (v) |
/s/ (s) /z/ (z) |
/ʃ/ (sj) /ʒ/ (zj) |
/x/ (ch) /ɣ/ (g) |
/ɦ/ (h) | ||
Approximant | /β̞/ (w) | /j/ (j) | |||||
Flap | /ɾ/ (r) | ||||||
Lateraal approximant | /l/ ~ /ɫ/ (l) |
- De glotale stop (/ʔ/) wuuertj gwuuenlik neet gesjreve. 't Beduudj de stuuwklank veur 'ne klinker, wie de ʔaandach. De r is róllendj en de l kan gevelariseerd waere, dus mieër es 'n w waeren oetgekaldj.
- Aaf en toe kömp 'n dentaal klank teveur, wie /ð/, mer dit is meistal 'n allofoon klank.
De klinkers (monoftongen) zeen hierónger aangegaeve:
Veurin | Veur-centraal | Centraal | Achterin | |
---|---|---|---|---|
Geslaote | /i(ː)/ (ie) /y(ː)/ (uu) |
/u(ː)/ (oe) | ||
Bekans geslaote | /ɪ/ (i) | |||
Midde-geslaote | /eː/ (ee) /e̞/ (è) /øː/ (eu) |
/ɵ/ (u) | /o/ (ó) /oː/ (oo) | |
Midde | /ə/ (e, sjwa) | |||
Midden-aop | /ɛ/ (e) /ɛː/ (ae) |
/ɞ/ (ö) /ɞː/ (äö) |
/ʌ/ (à) | |
Bekans aop | /ɐ/ (e, sjwa) | |||
Aop | /aː/ (aa) | /ɑ/ (a) /ɒ/ (o) /ɒː/ (ao) |